I ettertid, når jeg gang på gang er blitt nødt til å spørre styret og daglig leder om opplysninger rundt min administrative myndighet, det vil si i praksis min mulighet til å utføre oppgavene slik det framgår av stillingsinstruksen –, innser jeg at min oppgave ved KMR var umulig.


13.12.2010
Til styret i Kunstnersenteret Møre og Romsdal
Noen notater angående min arbeidssituasjon, oktober 2010


1/6
Hvorfor jeg ble ansatt ved KMR
I slutten av mars 2008 ble jeg ansatt ved KMR.
Styret uttrykte at min ansettelse var et trekk for å forandre kursen i retning av en mer dynamisk/åpen utstillingsaktivitet, profesjonalisering av rutinene rundt programfesting, bedre besøkstallene og få en større synlighet på den nasjonale kunstarena.
Jeg har kjennskap til kunstmiljøet både lokalt og på riksplan, og har oversikt over det som foregår internasjonalt. Med min utdanning og erfaring innenfor kunst og kunsthistorie, generell kunnskap og kontaktnett kunne jeg vært med å bidra i den retningen styret ønsket.
Før meg var det ansatt en utstillingsleder i 100% fast stilling. Jeg blir ansatt midlertidig for seks måneder i en 50% stilling, da under stillingsbetegnelse “utstillingsprodusent”. I en e-post fra styreleder den gang (Marianne Skjong), datert 5. juni 2008, uttrykker hun tilfredshet med min ansettelse. Hennes situasjon som styreleder, samt KMRs situasjon, beskriver hun som utilfredsstillende: «Korte og hektiske møter gir ikke styret nok tid til å gå noe særlig i dybden av søknader, programskaping/ profil, osv. […] Utstillingene er jo det viktigste vi gjør!».

I ettertid, når jeg gang på gang er blitt nødt til å spørre styret og daglig leder om opplysninger rundt min administrative myndighet, det vil si i praksis min mulighet til å utføre oppgavene slik det framgår av stillingsinstruksen –, innser jeg at min oppgave ved KMR var umulig.


2/6
KMR er en offentlig institusjon som jeg har kjempet for, både som medlem av Norske Billedkunstnere, som utstiller og arbeidstaker.
Etter et sykefravær, 25. september melder jeg fra skriftlig til daglig leder om at jeg har planer om å komme tilbake på jobb.

Flere eksempler på arbeidsmiljø-dysfunksjon
1. Samtale 18. oktober 2010:
Etter et lengre sykefravær melder jeg i fra om at jeg går tilbake på jobb. To uker etter min henveldelse mottar jeg et brev fra styreleder: Innkalling til et møte berammet en uke senere, uten åpning for alternative tidspunkt.
Jeg møter opp i lag med Viggo Jordahl, fylkespolitiker og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet. Innkallingen hadde ikke agenda utover en generell setning «samtale før oppstart», og det kom ikke fram hvem som skulle være til stede. På møtet, der også daglig leder dukker opp, legger styreleder Frøydis Austigard fram agenda som er datert to dager før møtet, uten at den var sendt meg.

2. Hele prosessen med å sende ut innkalling, møte opp, skrive, korrigere, godkjenne referatet blir hastet igjennom. Etter personalmøtet den 18., blir referatet sendt ut og skal godkjennes innen kl. 16 dagen etter. Det første referatet er tendensiøst og unøyaktig. Det gir et bilde av meg som usikker, uforberedt, vrang og at jeg ikke vet hvor jeg vil. Jeg oppfatter ikke fristen for å korrigere referatet som er satt. Mine forslag til endringer sender jeg inn kl. 18.30 samme kveld. Etter først å avvise mine korrigeringer med henvisning til tidsfristen, går Martinsen og Austigard likevel med på å ta med mine innspill etter oppfordring fra Jordahl. Referatet som Martinsen sender ut som endelig, er igjen endret uten at hun gjør oppmerksom på dette. Jeg finner det først ut da jeg senere går nøye igjennom referatet. Da Viggo Jordahl kommer fredag 29. oktober for å undertegne, er papirene ikke tilgjengelige. Det er dette referatet styret fikk forelagt på styremøtet.
Selv opplevde jeg møtet som å sitte på tiltalebenken, uten at anklagerne gjorde rede for eller dokumenterte deres påstander mot meg. Tiltalen dreide seg hovedsakelig om et utstillingsbudsjett for 2010 som jeg angivelig lot være å føre; jeg hadde etter gjentatte henvendelser til Martinsen aldri fått opplysninger om hvilke midler som var til rådighet og jeg forholdt meg derfor til de faste honorarer som utbetales i forbindelse med hver utstiller. Da jeg i møtet nok en gang ønsket en avklaring på min administrative myndighet, kunne eller ville ikke Austigard og Martinsen svare.


3/6
Et annet eksempel på manglende samarbeidet mellom daglig leder og utstillingsansvarlig: Da jeg ikke fikk svar på flere henvendelser vedrørende en søknad til Norsk Kulturråd/Rom for kunst, valgte jeg høsten 2009, likevel å sende den inn innen fristen, uten å vente på bekreftelse fra daglig leder.
Under samtalen den 18.10. får jeg vite at Norsk Kulturråd hadde innvilget et beløp på kr 24.000 til gjennomføring av prosjektet.
Senere oppdager jeg at Martinsen gir sekretæren beskjed om å returnere tilsagnet, uten at jeg blir konsultert eller informert. Prosjektmidler innvilget av Kulturrådet har en gyldighet på to år, og diskusjonspanelet kunne derfor blitt gjennomført i 2011. Innsendelsen av søknaden til Kulturrådet ble trukket fram av Martinsen og Austigard som dokumentasjon på at jeg ikke respekterer daglig leders styringsrett. Som eksempel på illojalitet leste daglig leder opp et brev jeg sendte til styremedlem Anne Sara Loe, der jeg deler med henne mine ideer om å organisere dette diskusjonspanelet for fagdagen under neste årsmøtet (BKMR-medlemmenes årsmøte er ifølge vedtektene det øverste organet i organisasjonen KMR er en del av).
Panelet skulle bestå av anerkjente personer med erfaring fra viktige institusjoner i den norske kunstverden, og det skulle handle om formidlingsinstitusjoner og maktstrukturer: det ville ha vært nyttig, og bidratt vesentlig til en diskusjon angående den pågående omstrukturering av Kunstnersenteret i Møre og Romsdal – en diskusjon som har vært på dagsorden på årsmøtene de siste årene. Det var dette arrangementet Norsk Kulturråd ønsket å støtte.
En e-post til en fagperson for å lufte tanker og få relevant og kvalitativ tilbakemelding på mine planer, blir tolket av Martinsen og Austigard som at jeg skulle ha gått bak ryggen på daglig leder.



3. Min tidligere konto i serveren, og harddisken på min kontormaskin er slettet.
All korrespondanse på e-post fra dagen jeg ble ansatt er borte, samt all kontaktinfo; alle filene mine er forsvunnet: brev, tekster, søknader, pressemeldinger, plakater, bilder, annonser, prosjektbeskrivelser, notater, presentasjoner, timelister, forberedelser, kalender. Dokumentasjon av aktivitet ved senteret fra før min tid er også slettet i samme slengen. Dokumentasjon og informasjon som tilhører KMR og som er avgjørende for mitt eller andres videre arbeid. Som forklaring gir Martinsen omlegging av datasystemet ved kunstnersenteret, hun tar ikke på seg noe ansvar og gir uttrykk for at hun ikke synes dette er et problem.


4/6
4. Det meste av grafisk materiell fra gjennomførte prosjekter og utstillinger er altså fjernet. Plakater fra gjennomførte utstillinger er borte. Så godt som ingen som helst dokumentasjon på virksomheten ved KMR 2008-2010 ser ut til å være arkivert.
5. Manglende oppfølging av programmet for 2010
Utstillingsprogrammet for 2010 var gjennomarbeidet og godkjent av kunstnerisk råd og meg tidlig sommer 2009. Da jeg kom tilbake nå i høst, gikk jeg igjennom utstillingsprogrammet og aktiviteten i 2010, og jeg fant ut at to utstillinger der det var skrevet kontrakt med kunstner, ikke har funnet sted. Mappen til Pål Gusdal Jomås med kontrakt, prosjektbeskrivelse, CV og visuell dokumentasjon er fjernet, uten forklarende notater. Hans navn på innholdsfortegnelsen i programpermen er strøket over. Ingen spor av noe i serveren under mappen ”Virksomhet/Utstillingsprogram/Program2010”. Jeg sender en e-post til ham for å finne ut av hva som har skjedd, og ikke lenge etter er han i telefonen og forteller fortvilet og forbanna om hvordan det gikk med hans utstilling det ikke ble noe av.
Engasjementet av kunstneren Ana Rewakowicz ble også tatt av plakaten. Det foreligger en mappe med søknader, dokumentasjon, uttalelser og korrespondanse angående forarbeidet med å få på plass et samarbeid. Et arrangement jeg hadde jobbet med i nesten to år.
Manglende håndtering av inngåtte avtaler handler til slutt om min troverdighet og anseelse som fagperson i miljøet. En hel rekke ganger har jeg gjort daglig leder/styre/ kunstnerisk råd oppmerksom på at slik praksis er uansvarlig, og skader kunstnersenterets renommé.
I følge vedtektene vedtatt av årsmøte 11.02.06, skal KMR “gjennom kunstnerstyrt formidling sikre kunstnerne ytringsfrihet og fremme samtidskunsten”.
6. Arbeid med utstillingsprogram
Kunstner for utstillingen under Bjørnsonfestivalen 2011 er blitt foreslått av festivalsjef Silje Engeness og godkjent av daglig leder på KMR. Dette er ikke tatt opp med meg som utstillingsansvarlig og heller ikke med kunstnerisk råd. Daglig leder forbikjører kunstnerisk råd og går utenom meg med det som tilkommer min stilling.


5/6
7. Kulturnista:
Både på møtet den 18. oktober og i andre anledninger, har styreleder Frøydis Austigard påpekt at jeg ikke har gjort noe med initiering av prosjekter for kulturnista. Dette har hun anklaget meg for gjentatte ganger, både på styremøter og et årsmøte. Forholdet mellom KMR og Kulturnista har det vært en del uklarheter om i lang tid. Så sent som i august 2009 foreslo jeg et videoprosjekt av kunstner Helene Torp for Martinsen, og hørte siden ikke noe mer om det. 19. november i år har jeg et møte med Johild Kosberg Bredin (fagsjef for kulturformidling i Møre og Romsdal fylkeskommune) som forteller at Kulturkvartalet (Kunstmuseet Kube, Ålesund) i flere år allerede har tatt over produksjonen av vandreutstillinger for Kulturnista. Derfor har hverken KMR eller Kulturavdelingen på fylket ansvar eller økonomiske midler til å produsere utstillinger. KMR kan eventuelt foreslå prosjekter for Kulturavdelingen, som i sin tur formidler det videre til Kulturkvartalet. Johild Kosberg Bredin sa at dette hadde Martinsen hatt kjennskap til i lengre tid. Kosberg Bredin fortalte videre at det er spesielt på grunn av vanskelige forhold/bråk medlemmer imellom at KMR har mistet oppgaven. Av samme grunn blir søknadene på Fylkesstipendet nå behandlet av henne. Altså har KMR ingen myndighet eller midler til å produsere vandreutstillinger for Kulturnista.

Dette er noen konkrete eksempler fra de siste to månedene. Resten forblir de ansatte og styret imellom og består av halvkveda viser, insinuasjoner, forbigåelser, underkjennelse av faglig kompetanse, halve sannheter, kontroll og dobbelkommunikasjon. Situasjonen har i lengden sugd krefter og skapt en del usikkerhet. Det har ikke ført til noe positivt og det har svekket kunstnersenteret som kulturinstitusjon i regionen.

Jeg henviser til Arbeidsmiljøloven §§ 4-2, 4-3


6/6
Betingelser for en bedre hverdag:
Den administrative myndigheten til utstillingsansvarlig skal være i samsvar med ansvaret og oppgavene gitt i stillingsinstruksen. Den kunstfaglige instansen ved KMR (utstillingsansvarlig i samråd med kunstnerisk råd) bør ha et tydelig mandat til å forme den kunstfaglige plattformen.
1. Budsjettinnflytelse og innsyn for ansvarsområdet: Utstillingsansvarlig må vite hvilke økonomiske rammer KMR setter av til utstillingsvirksomheten for ett år, eller en gitt periode; utstillingsansvarlig skal ha et budsjett å arbeide innenfor og disponere midlene etter egen vurdering i henhold til stillingens føringer. Rapportering til daglig leder hvert halvår.
2. Faglig ansvar for eget felt. Rapportering til daglig leder.
3. At “tankene” rundt framtidig bemanning av KMR (slik det framgår av agenda for styremøte 6/10), så som tankene rundt programutvikling for 2012 blir gjort kjent for alle ansatte ved Kunstnersenteret gjennom et skriftlig dokument.
Hva angår åpningsseremoni av det nye kulturhuset: Få tydelig/skriftlig informasjon om planer som er lagt fram, om samarbeidet med de øvrig involverte institusjonene og KMRs rolle opp i dette.
4. I tilknytning til åpning av utstillinger og publisering (pressemeldinger, plakater, osv.): klargjøring av rutiner for informasjonsflyt slik at alle relevante opplysninger tilkommer de ansatte i tide. At virkeligheten sammenfaller med stillingsinstruksen.
5. Dette dokumentet skal følge møtepapirene.

 

Les også dette og dette